Møte i Fylkestinget den 15.04.2024

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik svarte

Fylkesordfører, det er vanskelig å være uenig med representanten fra Rødt i at det å ha førerkort klasse B gir mange fordeler i dagens arbeids- og yrkesliv. Det er i mange sammenhenger nødvendig å ha sertifikat for bil. Om det er en del av allmennutdanningen, og derfor et ansvar innenfor videregående opplæring, er derimot noe annet.

Fylkesordfører, intensjonen med valgfag var å stimulere elevenes interesser og motivasjon. Kunnskapsløftet i 2006 fjernet valgfagene, men de ble gjeninnført på ungdomstrinnet i 2012 fordi en så at en mer praktisk, variert og relevant opplæring kunne motivere ungdomsskoleelevene til videre læring. Derfor kan elever på 9. og 10. trinn blant annet ta valgfaget Trafikk, som fikk ny læreplan i 2020 der trafikalt grunnkurs inngår. Valgfaget reguleres gjennom Trafikkopplæringsforskriften §6-4 og 8-5.

I den videregående skolen, som Nordland fylkeskommune har ansvar for, står endringen fra Kunnskapsløftet fast – en kan ikke lengre tilby valgfag i videregående opplæring. Fag- og timefordelingen, krav til timeantall, samt oppdelingen i fellesfag og programfag styrer skolenes handlingsrom her. Det er nasjonale myndigheter som regulerer dette.

Fylkesordfører, det er Utdanningsdirektoratet som kan fastsette en eventuell læreplan i trafikk for videregående opplæring. Trafikkopplæringsforskriften setter også begrensninger: opplæringen må skje innenfor ordinær skoletid, lærerne trenger spesialutdanning godkjent av Statens Vegvesen eller de må være pedagoger og godkjente trafikklærere. I tillegg må skolen være godkjent som trafikkskole – svært få offentlige skoler er dette.

Det er helt klart nyttig med førerkort, men det er nasjonale myndigheter som må ta initiativ dersom dette skal inn i læreplanene.

Behandling

Oversendelsesforslag:

Det bes om en sak som utreder hvordan Nordland fylkeskommune kan gjøre veien til førerkort enklere for elever i videregående skole.

Oversendes fylkesrådet for utredning.

Vedtak

Fylkesråd for finans og organisasjon Anette Amalie Åbodsvik Bang

Fylkesordfører

Vi er alle sammen opprørt over handlingene som utspiller seg i Midtøsten.

Fylkesordfører, som interpellanten sier har Utenriksdepartementet frarådd næringslivet handel og samarbeid med ulovlige israelske bosetninger, det er naturlig at fylkeskommunen følger det opp.

Fylkesrådet har vedtatt en overordnet innkjøpspolicy for fylkeskommunen. Denne sier at Menneskeverdet skal respekteres. Fylkesrådet har tidligere gjennomgått anskaffelsesområdet for fylkestinget, og redegjort for de betraktninger som ligger bak innkjøpspolicyen.

Våre leverandører, Servicegrossisten og BAMA, som leverer varer til Nordland fylkeskommune, inkludert de videregående skoler har avgitt en skriftlig erklæring på at de ikke handler varer fra israelskokkuperte områdene Norge anser de israelske bosetningene på okkupert område som folkerettsstridig.

I forhold til eierskap og investeringer viser eierskapsmeldingen at fylkeskommunen ikke har noen direkte investeringer i selskaper som produserer folkerettsstridig på okkuperte jord.

Fylkesordfører, knyttet til spørsmål om økonomireglement så har Regjeringen varslet en ny lov om offentlig anskaffelser. Det har nettopp vært gjennomført en høring over forslag til ny lov om offentlige anskaffelser, og det er ventet enda en høring i tilknytning til det nye lovforslaget nå i mai. Når den nye loven trer i kraft, er det naturlig at fylkesrådet vurderer behovet for endringer i fylkeskommunens reglementer innenfor området, både økonomi- og finansreglementet og innkjøpspolicyen og behandler det på egnet måte.

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik svarte

Fylkesordfører, Nordland fylkeskommune har over flere år hatt grenseavtaler med tilstøtende fylkeskommuner om inntak til videregående opplæring, det vil si Trøndelag og Troms og Finnmark. I og med at Troms og Finnmark fra 1.1.2024 er splittet opp i to selvstendige fylker samt ikrafttreden av ny opplæringslov med forskrift fra 1. august, vil det være et behov for en revidering av grenseavtalen med Troms fylkeskommune.

Like fullt gjelder dagens grenseavtale som også er omtalt i lokal inntaks- og formidlingsforskrift, i og med at det er dagens lov, forskrift og lokale forskrifter som skal følges ved inntak høsten 2024. Helt kort sier grenseavtalen følgende:

• Søkere med ungdomsrett fra Evenes kommune konkurrerer om skoleplass på samme vilkår som søkere fra Troms (og Finnmark) fylke til skoletilbud i Sør-Troms

• Søkere med ungdomsrett fra Kvæfjord kommune konkurrerer om skoleplass på samme vilkår som søkere fra Nordland fylkeskommune til skoletilbud ved Sortland videregående skole og Hadsel videregående skole

• Søkere med ungdomsrett fra Gratangen kommune og Tjeldsund kommune konkurrerer om skoleplass på samme vilkår som søkere fra Nordland fylke til skoletilbud ved Narvik videregående skole

Elever som blir tatt inn til videregående opplæring i Nordland med bakgrunn i grenseavtalene, utløser tilskudd for gjesteelever - på lik linje med elever fra andre fylker som blir tatt inn til tilbud i Nordland.

Fylkesordfører, som sagt er det behov for en revidering av grenseavtalene, der det også må presiseres satser og vilkår for gjesteelever med behov for individuell tilrettelagt opplæring, personlig assistanse og fysisk tilrettelegging etter ny opplæringslov (tidligere spesialundervisning).

Fylkene samarbeider ellers om kjøp av utdanningsplasser der hjemfylket ikke har aktuelt tilbud, men der hjemfylket må oppfylle søkerens rettighet.

Videre er det et samarbeid innen tema som eksamen, dokumentasjon og sporadisk lån av prøvenemndsmedlemmer i utvalgte fagområder.

Ny fireårig tilbudsstruktur planlegges behandlet under fylkestingets samling i oktober. Der er det blant annet kommet innspill fra Hålogalandsrådet, som vurderes og behandles på lik linje med øvrige innspill til tilbudsstruktursaken.

Fylkesordfører, når det gjelder samferdsel, så har det gjennom årene vært kontakt mellom Troms og Nordland, men det har tidligere ikke lykkes å finne gode billetteringsløsninger på fylkeskryssende reiser. Dette arbeidet har fylkesrådet intensivert.

En av årsakene til utfordringene som har vært, er at fylkene er sin egen takstmyndighet hvor de selv bestemmer over størrelse på soner, priser og produkter. Ulikhetene mellom fylkene er til dels betydelige, senest et eksempel på dette hvor Nordland har redusert sine billettpriser på buss betydelig, mens Troms har økt sine.

Gjennom Offentlig Mobilitetssamarbeid er nå både Troms og Nordland fylkeskommune kommet over på en felles og nasjonal plattform for reise og rutedata. Dette åpner for mange muligheter, blant annet tilordne og tilby gode produkter.

Hele fylkesrådet hadde møte med Hålogalandsrådet i mars, der tilbudsstruktur, samferdsel og grenseavtaler var et av temaene som ble diskutert. Politisk ledelse i Troms var invitert til dette møtet, men hadde ikke anledning til å delta. Det vil derfor avtales nytt møte mellom oss.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører

Jeg er meget godt kjent med prosjektene som representanten Lind-Jæger tar opp i denne interpellasjonen. Jeg deler den samme skuffelsen og bekymringen for den videre skjebnen til prosjektene. E6 gjennom Narvik sentrum og Ofotbanen utgjør en meget viktig del av statlig infrastruktur i Nord-Norge. Prosjektene er helt sentrale for den videre utviklingen av landsdelen, særlig med tanke på miljøhensyn, beredskap, godstransport og næringsutvikling.

E6 Narviktunnelen var prioritert for oppstart i første periode av NTP for perioden 2022 – 2033. Jeg er svært skuffet og overrasket over at dette ikke følges opp i forslaget til ny NTP.

Narviktunnelen er nå havnet inn i Statens vegvesen sin nye «utviklingsportefølje». Denne porteføljen utgjør i realiteten de samferdselsprosjektene som ikke er prioritert i Nasjonal transportplan.

Fylkesrådet ser ingen grunn til at ikke prosjektet skal prioriteres slik som inneværende NTP har la opp til og fylkesrådet er svært kritisk til at dette prosjektet nå utsettes på ubestemt tid.

Fylkesrådet jobber nå tett sammen med Narvik kommune i arbeidet med å få realisert E6 Narviktunnelen, i samarbeid også med Statens vegvesen.

Vårt næringsliv ønsker å frakte mer gods på bane. Forslaget til NTP gjør dette vanskelig. NTP`en har lave og uklare ambisjoner for både Ofotbanen og Nordlandsbanen. Ofotbanen er kritisk viktig for transport av sjømat og mineraler til Europa, og dagligvarer og post fra sør til nord. Banen har lenge vært presset til sitt ytterste. Om kort tid vil det ikke lenger være nok kapasitet på banen.

Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i gjør Ofotbanen viktig for nasjonal sikkerhet og beredskap.

Det er ikke godt nok med vage formuleringer om tiltak på Ofotbanen og ingen forpliktelser på at på tre omtalte krysningssporene kommer. Jeg er skuffet over at dobbeltspor på Ofotbanen ikke er nevnt.

Nødvendigheten av investeringer på E6 gjennom Narvik sentrum og Ofotbanen er åpenbar. Jeg slår meg ikke til ro med den manglende framdriften som ny NTP legger opp til.

Fylkesrådet har hatt møter med partier på Stortinget og med Nordlandsbenken om å arbeide for prioriteringer av prosjekter til NTP, som Ofotbanen og E6 Narviktunnelen.

Som fylkesråd for samferdsel har jeg deltatt på høring i Stortingets transport- og kommunikasjonskomiteen den 11. April.

Jeg er i dialog med gruppelederne på fylkestinget om at vi sammen jobber inn mot de ulike fraksjonene på Stortinget.

Det er et mål om finne felles merknader som kan styrke prioriteringen av Nordland sine prosjekter i NTP.

Jeg har derfor tatt initiativ til at vi sammen med regionråd, kommuner, NHO Nordland, samferdselsforum Nord og andre miljøer jobber for å samles oss om felles merknader og påvirkning for å fremme samferdselsprosjekter i Nordland. Vi står sterke samlet!

Fylkesordfører,

Jeg kan forsikre fylkestinget om at det jobbes aktivt politisk i alle relevante fora og nettverk for å fremme Nordlands sine prosjekter og interesser. Jeg skal i alle fall gjøre mitt beste for å nå fram med våre behov og synspunkter i dette viktige arbeidet.

Vedtak

Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik svarte

Fylkesorfører,

Fylkesrådet ønsker at Nordland skal være et foregangsfylke i arbeidet med likestilling av alle. Universell utforming er et satsingsområde i Nordland fylkeskommune, og vi skal jobbe for å sikre full deltakelse og likestilling for alle. Universell utforming handler om å skape et mer inkluderende og brukervennlig samfunn, et samfunn som legger til rette slik at alle har mulighet til å delta. På fylkestinget i februar la fylkesrådet frem ny handlingsplan for universell utforming i Nordland fylkeskommune for 2024-2027. Planen inneholder en rekke tiltak som skal gjennomføres på fylkeskommunens ansvarsområder.

Universell utforming er en viktig forutsetning for å etterleve forpliktelsene i FN-konvensjonen om rettigheter for mennesker med nedsatt funksjonsevne, CRPD, og likestillings- og diskrimineringsloven. I Norge er universell utforming regulert i nærmere 80 lover og forskrifter.

Kultur- og likestillingsdepartementet har sendt på høring en utredning om inkorporering av CRPD i norsk lov. Utvalget har ikke avgitt en enstemmig innstilling.

Utvalgets flertall antar at de rettslige konsekvensene av å inkorporere konvensjonen vil bli begrensede, og foreslår at konvensjonen inkorporeres i menneskerettsloven. Flertallet fremhever at konvensjonen ikke har som mål å gi nye menneskerettigheter for funksjonshemmede, men å avklare innholdet i eksisterende rettigheter og peke på hva statene må gjøre for at menneskerettighetene skal bli virkeliggjort for funksjonshemmede, på lik linje med andre. Hovedargumentet for å inkorporere konvensjonen i menneskerettsloven er den signalverdien om politisk og rettslig status for konvensjonen som dette vil gi. Samt at det vil bidra til likebehandling av FNs kjernekonvensjoner i norsk rett.

Utvalgets mindretall mener at Norge allerede har gått for langt med å inkorporere konvensjoner med forrang. Mindretallet er uenig i at inkorporering av CRPD bare vil få begrensede konsekvenser. Mindretallet viser til at mange av konvensjonsbestemmelsene pålegger, i større grad enn andre innlemmede konvensjoner, langtrekkende handlingsplikter og at CRPD-komiteen tolker mange av rettighetene og statens plikter i konvensjonen svært langt. Dette vil ifølge mindretallet kunne ha stor betydning for kommunenes økonomi og mulighetene for prioritering mellom viktige formål. Mindretallet mener at konvensjonen ikke bør inkorporeres, alternativt at konvensjonen innlemmes i likestillings- og diskrimineringsloven.

Fylkesrådet vil utarbeide høringssvar til departementet. Høringsfristen er 5. juni, altså før saken kan behandles på junitinget. Det vil bli søkt om utsatt høringsfrist. Får vi ikke det, vil fylkestingets høringssvar bli ettersendt.

Det vil også bli tatt initiativ til samarbeid med Rådet for personer med funksjonsnedsettelser som allerede er i gang med et høringssvar.

Behandling

Oversendelsesvedtak:
Saken oversendes fylkesrådet. Nordland fylkesting ber fylkesrådet vurdere om Nordland fylkeskommune skal levere høringssvar til kultur- og likestillingsdepartementets utredning om inkorporering av FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne (CRPD) i norsk lov. Nordland fylkesting ber også om at man, dersom man setter i gang et arbeid med høringssvar, sikrer medvirkning fra rådet for personer med funksjonsnedsettelser i arbeidet med dette.

Oversendes fylkesrådet for utredning.

Vedtak

Fylkesråd for utbygging og eiendom Lise Henriette Rånes svarte

Fylkesordfører, Nordland fylkeskommune har i dag kun ett basseng knyttet til de videregående skolene. Dette bassenget ligger på Mørkved og er tilknyttet Bodin videregående skole. Anlegget ble bygd i 1982 i et samarbeid mellom Bodø kommune og Nordland Fylkeskommune. Bygget eies av Nordland fylkeskommune og driftes i samarbeid med Bodø kommune. Svømmebassenget er i dårlig stand, og alternativet til oppgradering er avvikling av bassenget.

Som representant Horori slår fast, så brukes bassenget ettermiddags- og kveldstid – både av den organiserte idretten og av klubber og foreninger. I tillegg bruker Bodin videregående skole, idrettsfag, bassenget på dagtid gjennom skoleåret. Det siste året har bassenget vært stengt pga. omfattende skader. Bassengtiden har i denne periode vært flyttet til andre basseng i Bodø.

Også fylkeskommunens eget maritime sikkerhetssenter har benyttet bassenget til sin kursvirksomhet. Det er etablert en HUET lift i bassenget. HUET står for Helicopter Underwater Escape Training. Dette er et grunnleggende kurs for de som må bruke helikoptertransport i sitt arbeide, særlig da innenfor offshore. Dette kurset med praktisk øving er en del av den kommersielle virksomheten til Nordland fylkeskommune. Disse kursene opphørte da svømmehallen ble stengt tidlig i 2023 pga. store bassengskader.

Svømmeanlegget har nå vært i drift i over 40 år. Deler av anlegget er fra byggeår. Noe av betongkonstruksjonen ble renovert og utskiftet i en større renovering i 1997-1998. I dag kreves det på nytt en større renovering og fornying av konstruksjonene i svømmeanlegget. Kostnaden for totalrenovering av Bodin Bad vil være opp mot 60 mill.kr.

Renoveringsarbeidet kan følge en finansieringsmodell der Bodø kommune og Nordland fylkeskommune deler kostnaden med 50% hver. Til fradrag kan det regnes momskompensasjon og mulig tilskudd fra tippemidlene. Hvor stor andel hver av partene må dekke er avhengig av tilskudd og endelig renoveringskostnad.

Fylkesordfører, bystyret i Bodø ba den 21. mars 2024 i sak PS 24/33, vedtakspunkt 6c sin administrasjon om at det legges fram en sak til politisk behandling som blant annet skal omhandle kommunenes medvirkning i Bodin bad. Det er likeledes innkalt til et møte på administrasjonsnivå den 26. april der en vil få mer informasjon om framdrift/hva som skjer med svømmebassenget på Bodin fra Bodø kommune sin side.

Fylkesordfører, Dersom Bodø kommune den 26. april gir signaler om at de ikke skal være med videre, betyr det at Nordland fylkeskommune må ta kostnadene alene dersom bassenget skal rehabiliteres. Dette gjelder både drift- og kommende investeringskostnader. I gjeldende økonomiplan for Nordland fylkeskommune 2024-2027 er det ikke avsatt midler til rehabilitering av Bodin bad.

Fylkesordfører, når vi har mottatt endelig vedtak fra Bodø kommune, vil Fylkesrådet komme tilbake til fylkestinget med en politisk sak med helhetsbilde på Bodin bad.

Vedtak

Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik svarte

Fylkesordfører

Som fylkesrådsleder har jeg ved flere anledninger gitt uttrykk for et ønske om stor grad av involvering og åpenhet rundt sakene som behandles.

I arbeidsmøtene før påske ble det behandlet en rekke saker. Av dem ble 6 saker behandlet i både arbeidsmøte og beslutningsmøtet samme dag.

Som kjent for interpellanten blir ikke fylkestingssaker lagt ut offentlig før de er endelig vedtatt i fylkesrådet.

Et eksempel på at det skjer mange ting på en gang var fylkesrådsmøtet 19. Mars. Der var det på nettsidene presentert fire saker til behandling ved møtestart. Dette er de sakene som gikk videre til beslutning etter arbeidsmøtet den 12.mars, og var klare til offentliggjøring. I arbeidsmøte den 19.mars ble ytterlige 6 FR-saker behandlet og besluttet samme dag.

Sakene ble gjort tilgjengelig for offentligheten den 21.mars. Altså før fylkestinget og rådet tok påskeferie. Dette fordi sakene ferdigstilles og protokolleres før alle sakene legges ut på innsyn. Derav økning i antall saker for offentligheten fra 19.-21. mars.

Dette er ikke helt uvanlig og har også skjedd ved tidligere anledninger, men fylkesrådet vil bestrebe seg på at sakene legges ut i god tid fremover.

Så til saken som omhandlet «Godkjenning av anbudsutlysning av fergesambandene Flostad-Søvik med mellomsteder, Sandnessjøen-Bjørn med mellomsted og Solfjellsjøen-Vandve»

I denne saken ble det ved en feil ikke klargjort for offentliggjøring av saken. Fylkesrådet beklager, og saken ble klargjort og åpnet for offentlighet så snart vi ble oppmerksomme på det.

Vedtak

Fylkesråd for samfunn, kultur og miljø Arne Ivar Mikalsen svarte

Fylkesordfører,

Norge og Nordland er i stor bygd på vår unike ressurs – vannkraft. Velstanden i landet vårt kommer mye gjennom den historisk viktige utbyggingen av vannkraft. Mange byer og tettsteder i Nordland har vokst fram nettopp som følge av våre naturressurser og energi. I dag står vi overfor en ny brytningstid hvor omstillingen av samfunnet, vil kreve betydelig utbygging av ny fornybar energi. I denne sammenheng er Arven et interessant prosjekt, da vi trenger både kunnskap, informasjon og opplevelser rundt energiens betydning for samfunnet. Formålet med Arven er absolutt spennende.

Fylkesrådet i Nordland mener det er spennende prosjekt, men som har noen utfordringer. Etablering av Arven er et dyrt prosjekt som møter konkurranse fra mange andre gode prosjekter i Nordland. For å utdype:

- Arven treffer ikke på noen av de etablerte søknadsordninger, slik som museum, kulturbygg, spillemidler/idrettsanlegg eller vitensenter. Det er derfor opp til både regjering, fylkeskommune, og eiere av prosjektet, å finne finansiering utenfor de etablerte systemene.

- Fordi prosjektet ikke treffer inn under etablerte støtteordninger må fylkeskommunen behandle prosjektet som en del av ordinær budsjettprosess. Og da vil det bli opp til fylkestinget om å vurdere Arven opp mot andre gode formål.

- Fylkesrådet viser til at fylkeskommunen både skal investere i skoler, hurtigbåter, ferger og det ligger store forventninger om at fylkeskommunen skal bidra i realisering av flere større museumsprosjektet. Dette er f.eks. Figurteateret, Skrei, Mjåvatnbrygga i Vefsn etc. Det betyr at Arven må ses i sammenheng med de øvrige investeringer fylkeskommunen skal gjennomføre de kommende årene.

- Videre vil fylkesrådet opplyse om at det står flere uavklarte innsigelser fra både Statsforvalteren i Nordland, NVE og Mattilsynet til blant annet arealformålet i området til Arven. Dette foreligger til kommuneplanens arealdel for Leirfjord kommune. Arven er tenkt bygd midt i et viktig område for reindriften. Dette må avklares før fylkesrådet kan forplikte seg til noe videre investeringer i området.

Fylkesrådet vil derfor avvente avklaring av KPA Leirfjord før vi eventuelt gjennomfører noen tiltak.

Dersom saken finner sin løsning kan gjerne fylkesrådet delta i møter med nasjonale myndigheter, dersom det er relevant. Fylkesrådet kan også vurdere en eventuell søknad fra Arven som en del av årlig budsjettprosess.

Vedtak

Fylkesråd for næring Bjørn Larsen svarte

Fylkesordfører,

Vi vil først takke for interpellasjonen.

Fylkeskommunen har flere viktige oppgaver og ulike roller når det gjelder plan og akvakultur. Sagt helt kort så har vi i kommunale planprosesser blant annet et veiledningsansvar ovenfor kommunene og innsigelsesmyndighet for regionale og nasjonale interesser. Innen akvakulturforvaltning er vi koordinerende og sluttbehandlende myndighet for akvakultursøknader.

Fylkesordfører, spørsmål 1 og 3 henger nøye sammen så jeg velger å svare på disse spørsmålene først.

Forskrift om konsekvensutredninger skiller mellom planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes, og planer og tiltak som skal vurderes nærmere om de skal konsekvensutredes. Det er planmyndigheten som er ansvarlig myndighet for konsekvensutredning, eller KU som det ofte benevnes som, når det kommer til planer etter plan og bygningsloven. For tiltak etter akvakulturloven er det fylkeskommunene som skal avgjøre om søknaden utløser krav om dette.

Hva som anses å være godt nok i en KU er en skjønnsmessig vurdering og det er ikke noen klare linjer mellom hva som kan avklares i plan, og hva som kan avklareres senere gjennom behandling av akvakultursøknaden. Fylkesordfører, jeg er kjent med at det fra departementsnivå er satt i gang et prosjekt for utvikling av veiledning om planlegging og utarbeiding av KU i arealplaner i sjøområdene. Jeg ser fram til å lese den endelige veilederen.

Det er flere organer som har myndighet til å fremme innsigelse dersom de interesser de har ansvar for, ikke blir tilstrekkelig ivaretatt i tråd med norsk lov. Innsigelse pauser prosessen, og blir en ikke enige avgjøres spørsmålet i departementet.

Fylkeskommunene kan fremme innsigelse til arealplaner dersom et planforslag har alvorlige mangler på noen måte tilsidesetter viktige regionale interesser. For å si det enkelt – kommunene har stor frihet til å bestemme over sine arealer, så lenge de holder seg innenfor gjeldende nasjonale og regionale rammer og føringer. KU-plikt for planer etter plan- og bygningsloven “som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn”, utløses bare dersom visse kriterier i KU-forskriften er oppfylt. KU-en skal videre være tilpasset planarbeidets nivå. Det vil si at for kommuneplanens arealdel som er et overordnet plannivå, innhentes bare kunnskap fra databaser og kilder som allerede finnes. For reguleringsplaner som gjelder mer konkrete tiltak, er det tiltaket som skal utredes. Da kan det hende at det trengs å hentes inn ny kunnskap i form av kartlegginger og undersøkelser. Men til nå er det relativt sjelden at det er blitt lagd reguleringsplaner for akvakulturanlegg i sjø i Nordland, selv om det har forekommet.

Når en arealplan er vedtatt og rettskraftig kan det søkes om akvakulturtillatelser i områder hvor planen åpner for akvakultur. Det finnes ikke hjemmel i akvakulturregelverket for å avvise en akvakultursøknad fordi arealet ikke er tilstrekkelig utredet i plan.

Det er viktig å merke seg at akvakultursøknader faller inn under tiltak som skal vurderes utredet etter KU-forskriften, her er det altså ikke fastsatt krav om utredning. Fylkeskommunen kan kreve at søknaden vedlegges en KU dersom det er særlige forhold som tilsier det. Det er ikke avgjørende om tiltaket er utredet på overordnet nivå i arealplan.

Det stilles strenge dokumentasjonskrav til akvakultursøknader. Det kan særlig nevnes at det skal foreligge undersøkelser om bunnmiljø, vannkjemi og strømforhold. Akvakultursøknader gjennomgår også en nokså omfattende behandling. De skal på offentlig høring, og behandles av både kommunen, Statsforvalteren, Mattilsynet, Fiskeridirektoratet og Kystverket før den kan sluttbehandles av fylkeskommunen. Frem til nå har dokumentasjon vedlagt akvakultursøknader og behandlingen i forvaltningen vært ansett som tilstrekkelig i Nordland og en har ikke sett behov for konsekvensutredning etter forskriften på tiltaksnivå.

Fylkesordfører, da vil jeg avslutte med å svare på spørsmål 2.

Fylkeskommunen er av den oppfatning at planprosesser må være åpne og godt forankret. På den måten sikrer man tiltro til lokaldemokratiet.

Når det gjelder akvakulturlokalitetene Bergkråa og Grønnstranda er begge disse i klagesaksprosess, Bergkråa er til behandling hos Fiskeridirektoratets klagesaksenhet og Grønnstranda i behandling hos fylkeskommunen. Det vil være vanskelig å kommentere disse, uten å måtte gå inn i selve sakskomplekset, og det vil heller ikke være riktig på nåværende tidspunkt, ettersom sakene er under behandling. Jeg ber om forståelse for dette.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører

Satsningen på ungdom i fylket er et av de viktigste og største satsningsområdene for Nordland fylkeskommune.

Et konkret prosjekt som illustrerer satsningen på unge, som også interpellanten peker på, er Divna Aktan. Målet er å sikre mer inkludering av ungdommen i samfunnet. I prosjektet skal det etableres konkrete piloter som blant annet omhandler mobilitet i fylket.

De siste årene har vi jobbet mye med å forbedre tilbudet til blant annet studentene. Gjennom regelmessige møter med blant annet studentforeningen har vi fått god informasjon om behov, ønsker og opprettet en dialog for å videreutvikle vårt tilbud.

Innspillene fra studentene har blant annet omhandlet behovet for billigere og mer tilrettelagte billetter.

Problemstillingen den gangen var at det var dyrt å reise i kortere perioder, for eksempel med enkeltbilletter som for en sone var samme pris som en vanlig voksenbillett, og at en 30 dagers billett ikke gjorde nytten om de skulle reise hjem om 7 dager.

Derfor har det vært viktig for dette fylkesrådet og redusere billettpriser.

Derfor er det også gjort en rekke tiltak for å tilrettelegge for unge reisende;

• Det er implementert 24-timer, 3-dager, og 7-dagers periodebilletter. Disse har blitt tatt godt imot og blir nå solgt flere hundre av hver måned.

• Det er halvert prisen på enkeltbillett fra første sone for studenter.

• Aldersgrensen på ungdomsbilletten er endret fra 16-19 til nå å gjelde fra 6 til fylte 25 år. Ungdomsbilletten, nå Reis Ung, er blant landets desidert billigste billetter og gir ubegrenset reiserett på alle busser og hurtigbåter i hele fylket, uavhengig av soner, til en fast lav pris på kun 390 kroner.

Videre jobber vi med ny teknologi i appen vår Reis, som skal bidra til en enklere og mer sømløs reise. Noen av tingene vi utvikler er delingsmobilitet i appen, og i dag kan man allerede finne sparkesykler og delebiler i kartfanen i appen. Men vi jobber med å ta den et steg videre, med å la brukerne låse opp, og betale for sparkesyklene og delebilene gjennom appen vår. Dette åpner for at vi også kan se på, og vurdere å bygge inn deler av kostnadene for dette inn i periodebillettene våre, for å gjøre det enda mer attraktivt å velge kollektivt.

Vi ønsker å presisere at selv om sparkesyklene kun er å finne i Bodø i dag, tror vi at grep som dette kan bistå med å styrke den privatdrevne delen av kollektiv Norge som videre støtter aktørene i å utvide det flotte tilbudet sitt til andre deler av fylket vårt. Delingsbiler er mer utbredt i fylket og finnes flere steder, også i distriktene.

For yngre barn har vi også gjort en del grep. Blant annet så har vi økt frigrensen på passasjerer som reiser gratis på hurtigbåt fra å tidligere gjelde fra 0 til 4 år, til nå å gjelde fra 0 til 6 år. Vi ser også på å øke den øvre delen av grensen fra t.o.m. 15 år, til t.o.m. 17 år for både buss og hurtigbåt. Dette gjør vi for å sikre at også de som ikke er studenter og er under 18 år kan få et rimeligere kollektivtilbud.

Både i appen og i nettbutikken har vi også nylig lansert funksjonen for å sende billetter, samt et klippekortprodukt, slik at foreldre kan bistå barna sine i billettkjøpsprosessen på en effektiv måte.

I 2024 gjennomfører vi et pilotprosjekt rettet mot ungdomsarrangementer for å bidra til at ungdommen velger kollektivtransporten som en del av sitt arrangement.

Dette er bare noen eksempler på at vi hele tiden ønsker å utvikle våre tjenester til det beste for våre reisende, og spesielt kundegrupper som er helt avhengige av kollektivtransporten, slik som unge reisende. Det er viktig at videreutviklingen er basert på innspill fra ungdommen selv, slik at Nordland fylkeskommune treffer riktig med de tiltakene som blir iverksatt. Da er kunde- og reisevaneundersøkelser viktige kilder for informasjon, i tillegg til dialog og samhandling både med ungdommen og kommunene.

Behandling

Oversendelsesforslag

Nordland fylkesting oversender interpellasjonen til fylkesrådet for videre behandling og eventuell oppfølging.

Oversendes fylkesrådet for utredning.

Vedtak

Fylkesråd for utdanning og kompetanse Joakim Sennesvik svarte

Fylkesordfører,
oversendelsesforslaget fra fylkestingets FT-sak 145/2023.13 uttalelse vedrørende ‘Kleiva en innovativ videregående skole for fremtiden’ understreket viktigheten av en god fremdrift for forsknings- og utviklingsmulighetene innenfor det grønne skiftet. Et samlet fylkesting understreket videre at innovasjon og fornybar energi, gode boforhold, utstyr og lokaler på Kleiva skulle sikres. Fylkesrådet forsterket i sitt svar fylkestingets forutsetning om at samarbeid mellom skolen, næringene og kompetanseklyngen på Kleiva er viktig for å få til gode løsninger for landbruksutdanningene ved Sortland videregående skole.

I den politiske plattformen til fylkesrådet, er det kun to av studiestedene i Nordland som er spesifikt nevnt. Marka og Kleiva. De to grønne naturbruksutdanningene i fylket, som det er stor tverrpolitisk enighet om at vi skal ha.

Fylkesordfører,
Det blå rommet, som ble arbeidet fram som ide under Covid19 – pandemien, skulle gi elevene den nødvendige praktiske erfaringen de ikke kunne få i den tiden da en ikke kom seg ut på anleggene i og rundt Sortlandsundet. Det blå rommet blir i dag et modellrom som gir elevene den kunnskapen de trenger før de går ut i praksis. Dette ønsker også næringen.

Fylkesordfører, det er viktig at vi nå starter prosjekteringen av et blått rom som er tjenlig for god opplæring, og som ikke går havbruksnæringens egne praksisanlegg og fasiliteter i næringen, men som kan sikre elevene våre gode opplæringsforhold og moderne utstyr på en slik måte at de er forberedt på arbeidslivet ute i praksis, men at oppdrettsnæringen selv stiller med praksisanlegg. Slik får vi en god synergi mellom skole og næringsliv som gir elevene våre en fordel når de selv skal ut på havbruksanlegg.

Fylkesordfører, det er selvfølgelig beklagelig å ikke ha kommet lengre, men det er desto viktigere at de løsningene vi faller ned på er tjenlige og fremtidsrettede, og at alle er på lag; samarbeidet skole - næringsliv og enighet rundt hva det blå rommet skal være, er de styrende faktorene i arbeidet for snarlig progresjon. Men, arbeidet rundt det blå rommet er i gang!

Fylkesordfører.
Når vi nå skal gjøre nødvendige forbedringer på Kleiva, er det viktig at det blir forsvarlig, gjennomtenkt og med et blikk mot framtida. Det er avsatt midler i økonomiplanen for bygging av hybelhus – 10 millioner i 2026 og 30 millioner i 2027. Akkurat her er det økonomien som styrer framdriften.

Vedtak

Fylkesrådsleder Svein Øien Eggesvik svarte

Fylkesordfører.

I lys av arbeidet til Sannhets og forsoningskommisjonen ønsker jeg å anerkjenne hvor vi står i historien i dag. Og at vi tar inn over oss hvilke holdninger vi har i dagens samfunn, og ikke minst nødvendigheten av å stille de vanskelige spørsmålene. Dette gjelder også spørsmål om utviklingen av de samiske språksentrene, og Fylkeskommunens rolle i dette. Spørsmålet om utvikling av de samiske språksentrene kan ses på i sammenheng med den arbeidet til Sannhets- og forsoningskommisjonen. Rapporten fra kommisjonen er både viktig og sterk, og Fylkesrådet ser på hvordan vi skal arbeide med rapporten fra 2023 for at vi også bidrar inn i forsoningsprosessen i Norge, og spesielt i Nordlandssamfunnet.

Nordland fylke har et rikt og mangfoldig samisk miljø, med fem samiske språk. Fylkesrådet er opptatt av at alle de samiske miljøene skal få utvikle seg og vokse. Spesielt er vi opptatt av samiske unges oppvekstforhold og mulighetene de unge har til å utøve egen kultur og bruke eget samisk språk. Dette er noe vi jobber direkte med gjennom delmål 3 i Divna. Aktan.

Dette for at samiske unge skal kunne delta i samfunnet på egne kulturelle og språklige premisser.

I perioden 2019-2021 hadde Fylkeskommunen en samarbeidsavtale med de samiske språksentrene i Nordland, kalt “Språkpartnerskap Nordland”. Formålet var blant annet å få en strategisk satsing på samisk språk, kultur og samfunnsutvikling, og få til et tettere samarbeid mellom partene.

På spørsmål om å søke å finne løsninger slik at språkpartnerskapet med de samiske språksentrene kan videreføres har vi i samarbeidsavtalen med Sametinget blitt enige om å bidra til at språksentrene gis muligheter for å utvikle seg.

Vi ønsker også å legge til rette for at samarbeidet mellom språksentrene i Nordland styrkes. I forlengelse av dette ønsker Fylkesrådet ved fylkesrådsleder å invitere inn de samiske miljøene til et møte i juni. Dette med intensjon om å skape en felles arena for å løfte og styrke samarbeidet. Og sammen se på hvilke behov og utviklingen av samisk språk, kultur og samfunnsliv i Nordlandssamfunnet.

Vi er også glade for at Knut Hamsun har blitt resursskole – dette prosjektet er forlenget ut 2025. Gjennom det vil vi i Nordland blant annet bidra til å styrke lulesamisk språk, kultur og identitet i våre videregående skoler

I tillegg har skolen tilbud om valgfri programfag med samisk historie og samfunn som har blitt veldig populært.

Behandling

Oversendelsesforslag:

• Nordland fylkesting oversender interpellasjonen til fylkesrådet for videre behandling og eventuell oppfølging. Nordland fylkesting ber om en sak om status på språkpartnerskapet med de samiske språksentre.

Oversendes fylkesrådet for utredning.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører

Arbeidet med utredning av bruforbindelse til Hamnøya er godt i gang.

22. januar i år sendte Nordland fylkeskommune en forespørsel til samferdselsdepartementet om en forhåndsavklaring og et anslag på ferjeavløsningsmidler for ferjefri fv.17 Tjøtta – Horn og ferjefri forbindelse Vevelstad – Hamnøya.

Departementet har bekreftet at prosjektet kan komme inn under den fylkeskommunale ferjeavløsningsordningen. For å kunne beregne årlige ferjeavløsningsmidler må det imidlertid gis mer detaljert informasjon om prosjektet til departementet.

På bakgrunn av fylkestingets vedtak og tilbakemeldingen fra departementet, er det etablert en prosjektgruppe. Prosjektgruppen som er nedsatt er en intern administrativ prosjektgruppe. Hovedpunktene i mandatet til denne er :

• Gruppa skal fremskaffe et grunnlag for å beregne ferjeavløsningsmidler over 45 år dersom det etableres ny bru til Hamnøya. Grunnlaget må bestå av de kriterier som kreves for å få beregnet ferjeavløsningsmidlene. Dette omfatter bl.a. størrelser som feltlengde, trafikkarbeid, veglengde, lengde på rekkverk, antall lyspunkt, lengde bru av stål eller annet materiale og eventuell gang- og sykkelvegløsning.

• Gruppa skal kvalitetssikre kostnadsestimater på bruløsning inkl. adkomstveger.

• Det skal beregnes hva som kan spares inn på neste ferjeanbud dersom anløp av Vågsodden utgår.

• Gruppa skal definere hva som må utbedres på Vågsodden ferjeleie dersom ferjeleiet skal bestå for framtiden og utfra dette beregne kostnad.

• Det skal også defineres ferjetype som skal benyttes i en eventuell lokalrute.

Prosjektgruppa skal innen utgangen av 2024 ha utarbeidet grunnlag for valg av framtidig løsning, enten gjennom bruløsning eller gjennom oppgradering av fergeleie i Vågsodden med tilpasset ferjemateriell avklart i anbudsgrunnlag for nytt ferjeanbud fra 01.01.2028.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører

Fv. 815 Valbergveien har som mange andre fylkesveger i Nordland, ikke den standarden som vi gjerne kunne ønsket.

Etterslepet på fylkesvegnettet er dessverre stort, og det er krevende å tilby trafikantene den standarden som forventes. Sånn sett er Valbergveien nokså typisk for mange fylkesveger i Nordland.

Problemer med vegen som oppstår i teleløsningsperioden skal og vil bli håndtert løpende av driftskontrakten i området. Strakstiltakene er å fylle i hull, skilting, eventuelt andre tiltak etter behov.

Det gjøres enkelte tiltak for å bedre vegstandarden. Det er planlagt å skifte ut til sammen tre bruer på strekningen, og den første vil bli skiftet ut allerede i år. Det vil også bli startet mindre arbeider i år med drenering, grøfting og lignende for å forberede vegen for utbedringer og asfaltering etter 2024.

Vegen er skredusatt, og i «Oversikt skredsikringsbehov for fylkesveg i Nordland» er det registrert fire punkter på fv. 815 med høy eller middels skredfare. Det er til sammen elleve punkter med høy skredfaktor i Nordland, og tre av disse ligger på fv. 815.

Ved planlegging av utbedring av vegen vil det bli sett på om det kan gjøres mindre tiltak som utlagt veg, fangvoll og lignende ved skredpunktene.

Representanten etterspør også etablering av rasteplasser langs Valbergveien.

Og vi er i gang med å se på servicetilbudet for reisende med båt, ferje og vegfarende langs hele fylkesvegnettet i Nordland.

Fylkesordfører

Jeg har et ønske om at de vegfarende på fv. 815 om noen år vil kunne tilbys bedre standard og fasiliteter enn slik som vegen framstår akkurat i dag.

Vedtak

Fylkesråd for samfunn, kultur og miljø Arne Ivar Mikalsen svarte

Fylkesordfører,

Fylkesrådet gir støtte til en rekke organisasjoner innen musikkfeltet, gjennom faste tilskudd og søkbare tilskuddsordninger til arrangement, prosjekter og festivaler for å bidra til et rikt kulturliv i hele fylket.

Vi er med og finansierer distriktsmusikerstillinger i 9 vertskommuner i hele fylket. I tillegg bidrar fylkeskommunen som en av de største kulturaktørene for barn og unge gjennom UKM og Den kulturelle skolesekken.

Det er viktig å få frem at selv om Norsk musikkråd er en nasjonal paraplyorganisasjon, så kan organiseringen på fylkesnivå være forskjellig.

Det er ulikt hvilke organisasjoner man representerer, hvilken funksjon man har og hvilke oppgaver man forvalter. For Nordland sin del forstår vi det som at det i stor grad snakk om å reetablere et fungerende fylkesledd.

Det er viktig å understreke at det arbeidet Norsk Musikkråd Nordland gjør er en viktig bidragsyter til et levende kulturliv Nordland. Vi forstår viktigheten av deres arbeid og den potensielle fordelen det kan ha for det frivillige musikkmiljøet i fylket jamfør kulturstrategien “Nye forgreininger”.

Beslutningen om å ikke gå inn på avtale om faste driftsmidler fra Norsk Musikkråd Nordland reflekterer de begrensede midlene og de prioriteringer fylkesråden og fylkesrådet til enhver tid må gjennomføre.

Til eventuell løsning: - Det eksisterer ei ordning for tilskudd til frivillige organisasjoner med avtale med Nordland fylkeskommune. Om fylkeskommunen skal vurdere driftstilskudd er det naturlig at de sorterer her, sammen med andre frivillige organisasjoner. Nordland fylkeskommune budsjetterer med 3,9 millioner årlig til formålet.

For 2024 ble det gitt støtte til Nordland Idrettskrets, Forum for Natur og Friluftsliv Nordland, NOK Nordland, og LEVE Nordland. Derfor må et eventuelt framtidig tilskudd jobbes inn i budsjettarbeidet og økonomiplan fra 2025 på samme måte som overnevnte. Dette vil fylkesråden vurdere videre.

For øvrig vil gode søknader som ligger innenfor de kriterieområdene som ligger i eksisterende tilskudd på kunst, kultur og folkehelseområdet imøteses, også fra Norsk Musikkråd Nordland.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører

Fylkesrådet er klar over at det er utfordringer rundt anløp av Mindlandet, dette gjelder spesielt ved fjære sjø.

Fylkeskommunen har lenge ønsket å få mudret ved fergebåsen på Mindlandet, og venter kun på tillatelse fra Statsforvalteren på å lyse ut kontrakt. Dessverre er det svært lang saksbehandlingstid hos Statsforvalteren, fylkeskommunen har i denne saken ventet siden oktober 2022. Den lange saksbehandlingen er ikke enestående for denne saken, og fylkesrådet har tatt opp utfordringen med Statsforvalteren gjentatte ganger.

I dag betjenes sambandet Tjøtta - Forvik med mellomsteder, med en hovedferge som går direkte mellom Tjøtta og Forvik, og ei mindre ferge som går innom mellomstedene. Fylkesrådet er av den oppfatning av at dette er en god løsning, da det aller meste av trafikken på sambandet er mellom Tjøtta og Forvik. Dersom sambandet skal ha ei stor ferge som også betjener småstedene, vil det gi en vesentlig lengre reisetid for reisende mellom Tjøtta og Forvik. Det vil også kunne bety lengre tid mellom hver avgang.

Vi er kjent med at det tidvis er kapasitetsutfordringer i sambandet generelt og på enkeltturer fra Mindland spesielt.

Lørdager og søndager har direkteruten færre turer enn på hverdager. Lokalfergen fylles gjerne opp av øvrig trafikk før den kommer til Mindland, som er siste anløpssted før Tjøtta.

Fylkesrådet har dialog med operatør for å forsøke å løse denne problematikken. Vi er imidlertid nødt til å forholde oss til forsvarlige praktiske og økonomiske rammer, blant annet hviletidsbestemmelser og skiftordninger.

Dersom det skal bygges ei ny fergekai på Mindlandet, vil dette erfaringsmessig koste i størrelsesorden 100 millioner kroner. Dette ligger ikke inne i økonomiplan eller regional transportplan.

Sambandet Tjøtta-Forvik med mellomsteder, er et av de mest kompliserte fergesambandet Nordland fylkeskommune har. Selv om man kan kutte ut Vågsodden, dersom det bygges ei bru til Hamnøya, vil man fortsatt anløpe Stokkasjøen og Tro i tillegg til Mindlandet. Dersom sambandet skulle blitt betjent av ei stor ferge, vil dette medføre behov for tiltak også på de andre mellomstedene.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører

Det har dessverre vært en del utfordringer med heisen på MF Malangen i vinter.

I anbudsutlysningen er det stilt krav til at fartøyene som betjener sambandet skal være universelt utformet med blant annet barrierefri tilkomst til salong og toalett. Kravene gjelder også reservefartøy.

Fylkesrådet ble gjort kjent med avviket i slutten av februar. Da hadde heisen vært ute av drift i godt og vel to uker.

Vi skulle selvsagt vært informert om dette på et tidligere tidspunkt, og det burde vært sendt ut trafikkmelding umiddelbart etter at avviket oppstod. Fra avviket ble kjent har administrasjonen vært i løpende dialog med operatør for å forsøke å løse problemet.

Manglende tilgang på nødvendige reservedeler førte til at fartøyet var fri for heis i en lengre periode enn det man først kunne forvente. Heisen er imidlertid i orden igjen. Det har den vært siden midten av mars og fylkesrådet har ikke fått tilbakemeldinger om noe annet.

Operatørene sanksjoneres når de av ulike årsaker ikke leverer i henhold til kontrakt. Dette gjelder også ved bortfall av heis eller andre ting knyttet til universell utforming.

Administrasjonen har tett oppfølging av kontraktene og det virker som operatør viser stor vilje og ønske om god leveranse i sambandet.

Selv om både vi og operatør jobber systematisk med at slike avvik ikke skal skje, så må man også være forberedt på at uforutsette hendelser kan skje, og at det kan forekomme ulike driftsavvik også i framtiden.

Vedtak

Fylkesrådets nestleder Marianne Dobak Kvensjø svarte

Fylkesordfører,

Som representanten Hamnes nevner, så er reguleringsplanen for en bedre tilrettelagt ferdsel for myke trafikanter til og fra Henningsvær ferdig behandlet i Vågan kommune. I reguleringsplanen er det sett på et tre meter bredt fortau mellom parkeringsplassen på Engøya og inn til Henningsvær.

Prosjektet ligger inne på marginallisten i regional transportplan. Dette betyr at det ikke er avsatt midler, og det blir heller ikke vil gjort planarbeid, med mindre det blir gjort endringer i prioriteringene eller at rammene økes.

Det er derfor ikke utarbeidet noen kostnadsoverslag for en gang- og sykkelvei til Henningsvær, og det vil være for usikkert å komme med noe kostnadsoverslag på nåværende tidspunkt.

Erfaringer fra sammenlignede prosjekt tilsier at prosjektet kan bli svært kostnadskrevende.

Fra Engøya til Henningsvær er det ca. en kilometer. På den strekningen er det en bru som må utvides eller bygges ny, og flere steder må det også fylles i sjø.

Fylkesrådet vil i arbeid med budsjett- og økonomiplan gjennomgå de prioriteringer og tiltak som er gjort i gjeldende regionale transportplan og se på om det er behov for endringer i prioriteringene. Her vil det også være naturlig å se på de ulike kriteriene som ligger til grunn, som blant annet reiseliv og besøksforvaltning, og hvordan disse er vektet.

Jeg vil benytte anledningen til å skryte av Vågan kommune og det arbeidet som er gjort med reguleringsplanen til Henningsvær. Når kommunen har gjort et slikt grunnarbeid, letter det vår jobb og det blir lettere å få iverksatt et prosjekt som ligger gryteklart dersom det skulle komme tilgjengelige midler.

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt med 34 stemmer mot 11 stemmer (11 Høyre)

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 17 stemmer (10 Arbeiderpartiet - Horori, Holan Larsen, Skogsholm, Sprækenhus, Dahlseng Eide, Vestvann Johnsen, Tønne, Torgersen, Lekang, Hamnes, 5 Senterpartiet, 1 Rødt og 1 Venstre)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 10 stemmer (10 Arbeiderpartiet - Horori, Holan Larsen, Skogsholm, Sprækenhus, Dahlseng Eide, Vestvann Johnsen, Tønne, Torgersen, Lekang og Hamnes)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen fikk 13 stemmer og falt mot 24 stemmer (11 Arbeiderpartiet, 5 Senterpartiet, 1 Rødt, 4 SV-Sosialistisk Venstreparti, 1 Venstre og 2 Industri- og Næringspartiet)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 11 stemmer (5 Senterpartiet, 1 Rødt, 4 SV-Sosialistisk Venstreparti og 1 Venstre)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 2 stemmer (1 Senterpartiet, Teigen og 1 Rødt)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 17 stemmer ( 11 Arbeiderpartiet, 1 Rødt, 4 SV-Sosialistisk Venstreparti og 1 Venstre)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen fikk 16 stemmer og falt mot 21 stemmer ( 11 Arbeiderpartiet, 9 Høyre og 1 Venstre)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalesen fikk 13 stemmer og falt mot 24 stemmer ( 11 Arbeiderpartiet, 9 Høyre, 3 Fremskrittspartiet og 1 Venstre)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen fikk 17 stemmer og falt mot 20 stemmer ( 5 Senterpartiet, 9, Høyre, 3 Fremskrittspartiet, 1 Kristelig Folkeparti og 2 Industri- Og Næringspartiet)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen fikk 15 stemmer og falt mot 22 stemmer ( 11 Arbeiderpartiet, 9 Høyre, 1 Venstre og 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen fikk 12 stemmer og falt mot 25 stemmer ( 11 Arbeiderpartiet, 9 Høyre, 3 Fremskrittspartiet, 1 Venstre og 1 Kristelig Folkeparti)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 5 stemmer (3 Fremskrittspartiet og 2 Industri- og Næringspartiet)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen fikk 7 stemmer og falt mot 30 stemmer (11 Arbeiderpartiet, 4 Senterpartiet - Teigen, Bøkestad Andreassen, Rølvåg, Haugan Schei, 9 Høyre, 3 Fremskrittspartiet, 1 Kristelige Folkeparti og 2 Industri- og Næringspartiet)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble enstemmig vedtatt med 37 stemmer.

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 3 stemmer ( 3 Fremskrittspartiet)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 3 stemmer (1 Rødt og 2 Industri- og Næringspartiet)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne

Behandling

Uttalelsen ble vedtatt mot 2 stemmer ( 2 Arbeiderpartiet Skogsholm og Torgersen)

Permisjon

Synne Høyforsslett Bjørbæk, Rødt
Per-Anton Nesjan, Rødt

Rune Østergren, Fremskrittspartiet

Odin Rønning, Fremskrittspartiet

Grethe Andersen Fremskrittspartiet

Jim Simonsen Jenssen, Høyre

Maria Strand Munkhaug; Høyre

Håkon Møller, Miljøpartiet De Grønne